Arkivfoto:  Håvard Risberg.

Pressemelding fra Stopp veisaltingen, 26.10.2010:

Stopp Veisaltingen har i mange år hevdet at veisalting fører til flere trafikkdrepte.  Undersøkelser som går ut på å sammenligne antall ulykker med og uten salt på veien gir ikke svar på om vi totalt får flere eller færre drepte, mener organisasjonen.

Organisasjonen har sammenlignet antall drepte for hver av månedene januar, februar, mars og desember med summen av drepte for sommermånedene juni, juli og august. Dersom andelen er større enn gjennomsnittet for 1960-årene, sier de at veisaltet har drept. Dersom andelen er lavere, sier de at veisaltet har spart liv. Resultatet er 667 flere drepte enn det vi ville hatt uten veisalting, påstår organisasjonen. Det gjelder årene fra og med 1970 til og med 1999.

Stopp Veisaltingen vil ikke påstå at de med denne enkle analysen av statistikk har funnet den endelige sannheten, men sier at beregningene må sees i sammenheng med andre undersøkelser, som for eksempel en finsk undersøkelse som er kort beskrevet i den finske Minsalt-rapporten fra 1991. Den konkluderer med dobbelt så mange drepte på saltet vei, men samme antall ulykker med og uten salt. Det betyr at ulykkene får alvorligere følger på saltet vei. I Samme rapport er også nevnt en undersøkelse fra Berlin i 1980/81, der det står at alvorlige ulykker og ulykker med personskade minket i det saltfrie området, mens det økte i det saltete området.

Antall ulykker pr. drept er et mål på hvor alvorlige ulykkene er i form av drepte og hardt skadde. Et lavt tall betyr stor alvorsgrad, mens et høyt tall betyr liten alvorsgrad. Den finske undersøkelsen samsvarer bra med Stopp Veisaltingens analyse. Ifølge den hadde for eksempel  januar 1981 75,2 prosent flere drepte pga. salting, med 16 ulykker pr. drept. Desember samme år hadde derimot 30,3 prosent reduksjon i antall drepte pga. salting ifølge analysen, med 37 ulykker pr. drept.

Vi har også god overensstemmelse med det som daværende brann- og redningssjef i Eidsvoll, nå pensjonist og styremedlem i Stopp Veisaltingen, Magnar Trondsgård, skrev i årsmeldingen for 1996:

"Utrykning til alvorlige trafikkulykker i Eidsvoll økte sterkt for 6 - 7 år siden, og har senere holdt seg på noenlunde dette nivået. Bortimot alle alvorlige ulykker i vinterhalvåret skjer på "saltet veg". Brannsjefen har påpekt dette gjennom flere år, og mener at dette kan ha sammenheng mellom falsk trygghetsfølelse og hastighet når bilførerne skimter eller "ser" asfalten. Is- og snøføre gir normalt lavere hastigheter og derved færre alvorlige ulykker."

Feil fokus
Med begrunnelse i det som er nevnt ovenfor, mener organisasjonen at det er feil å fokusere så mye på friksjon og bremselengde slik vegmyndighetene gjør.  Hva annet enn høyere fart kan være forklaringen på den store andelen av alvorlige ulykker på saltet vei? Husk at de fysiske lovene er slik at når farten fordobles, så firedobles energien som utløses i en kollisjon. Det kan sammenlignes med å falle fra første og fjerde etasje. Videre mener organisasjonen at det er feil fokus på undersøkelser. Det er totalt antall drepte som er viktig, ikke forholdet mellom antall ulykker med og uten salt på veien.

Sikrere biler nå

Beregningene avslørte noe annet interessant. Gjennomsnittlig antall ulykker pr. drept var ca 18 på 1960-tallet og 1970- tallet. På 1980-tallet var det øket til 21. Men på 1990-tallet gjorde det et hopp til 28. Det må bety at bilene er blitt mer trafikksikre. Antall ulykker har nemlig ikke endret seg stort. Gjennomsnittlig antall ulykker pr. år var 8786 på 1970-tallet med gjennomsnittlig 493 drepte pr. år. På 1990-tallet var gjennomsnittlig antall ulykker pr. år 8642 med 306 drepte pr. år i gjennomsnitt.

Stopp Veisaltingen deltok på et seminar i Trondheim om veisalting  27. og 28. oktober.

Kontaktperson:
Jan Gunnar Garshol
Stopp veisaltingen
Mobiltelefon 404 72 993

Tabeller (pdf-format):


Tabeller i Excel-format, med formler:

Saken i andre media:

Ekstra informasjon