Aftenposten.no, 12.01.2012:

Veisalt får negative konsekvenser for mange innsjøer.  Foto:  Per Annar Holm.

I 28 av 63 undersøkte innsjøer skaper veisalt problemer.

  • Følg media om denne saken: – Betyr det at du ikke lenger har tiltro til Statens vegvesen? - lenker etter artikkelen


Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har undersøkt 63 innsjøer som ligger langs veier for skadelige konsekvenser som følge av veisalt.

I 28 av innsjøene er det funnet negative miljømessige konsekvenser i form av tungt saltholdig bunnvann, som kan påvirke miljøet i sjøene negativt.  Undersøkelsen er gjennomført for Statens vegvesen.

- Undersøkelsen er gjort på steder der vi forventet problemer og resultatet er sånn sett ikke overraskende. I 2005 ble det gjort en liknende undersøkelse og da ble det funnet negative miljømessige konsekvenser i 18 av 59 innsjøer, sier Jørn Ingar Arntsen, sjefsingeniør i Statens vegvesens miljøavdeling.

Han påpeker at både trafikken og bruken av veisalt har økt siden den gang.

Samler seg på bunn
Problemet for de berørte innsjøene er blant annet at salt vann er tyngre enn vanlig vann. Dermed samler det salte vannet seg nederst i innsjøene, sirkulasjonen av bunnvannet stanser opp og vannet tømmes for oksygen.

Dette fører til opphoping av næringsstoffer. Ifølge Arntsen kan effekten sammenliknes med problemer man tidligere har sett på grunn av kunstgjødselbruk i landbruket.

Problemet i berørte innsjøer blir verre på sikt, med algeoppblomstring som en mulig konsekvens. Innsjøene har likevel en evne til å reparere seg selv.

- Dersom man kutter ned på saltingen vil innsjøene i stor grad reparere seg selv. Men i dype innsjøer tar dette lengre tid, sier Arntsen.

Han trekker frem Svinesjøen i Asker som et eksempel. Her var det problemer med algeoppblomstring tidlig på 2000-tallet, men forbedringene har vært markerte etter at man sluttet med veisalting i området.

Skal kutte
Ifølge direktør Lars Erik Hauer vil Statens vegvesen raskt sette i gang med tiltak for å begrense saltingen i områder med berørte innsjøer.

- Vi går inn i en dialog med selskapene som gjennomfører saltingen. For eksempel kan det brukes mindre salt til smelting ved at man istedet bruker plog, sier Hauer.

På lengre sikt er aktuelle tiltak utvikling av bedre ploger og andre typer veisalt.

- Vårt ansvar er å få trafikantene trygt frem og da må vi bruke veisalt på hovedveiene, men målet er å redusere bruken, sier Hauer.


Brukes det for mye salt på norske veier? Diskuter under saken på Aftenpostens nettside:

Media følger saken

– For dårlig

Lars Haltbrekken, leder av Norges Naturvernforbund, er ikke imponert over Statens vegvesen. – Forurensningen vi ser som følge av saltbruken har vi visst om i en god del år. Likevel har ikke Statens vegvesen gjort noe med dette. De har tvert imot gjort det motsatte og økt saltbruken, sier han.

– Betyr det at du ikke lenger har tiltro til Statens vegvesen?

– Jeg tror denne saken må løftes til et høyere nivå. Både samferdselsministeren og miljøministeren må ta Statens vegvesen i nakken og vise til at de i Sverige har klart å få til en reduksjon i saltingen, uten at det har gått på bekostning av trafikksikkerheten, svarer Haltbrekken.

Kommentarer

Glenn Kullberg, 13.01.2012:

Av strakstiltak nevnte jeg i tillegg til full stopp i saltingen og 10-30 km/t lavere vinterfartsgrense også nasjonalt påbud om bruk av skikkelige vinterdekk for ALLE kjøretøy etter svensk modell, men det med vinterdekkpåbudet kom ikke med i artikkelen. Den svenske ”vinterdäcklagen” er noe som snarest bør innføres i Norge:

Forslag om å stramme inn vinterdekkloven ytterligere, slik at også tunge kjøretøy uansett nasjonalitet også må bruke skikkelige vinterdekk om vinteren:


Kåre Denholm, 14.01.2012:

Prøv med et lite gårdsbruk, bading eller fisking i nær tilknyttning til drikkevannskilden, da har lyden på trykk fra Morten blitt enn annen.

Staten passer staten
Det spørs hva de kontrollerer når det gjelder forurensing som staten forårsaker - nartrium, klorid eller tungmetaller og andre skadelige stoffer for vårt legme. Jeg tviler på at de søker etter alle de forskjellige stoffene - det koster store beløp og de må ha det nødvendige utstyret. - For ca 10 år siden koster hver prøve kr 2000, hvis de ikke har utstyret de trenger.

Ekstra informasjon