Trondheim kommune, 17.02.2012:

Trondheim kommune skal nå redusere veisaltinga på kommunale veier. Salting skal bare skje når det anses nødvendig for framkommeligheten og trafikksikkerheten.

Dette ble resultatet da bystyret torsdag kveld behandlet et såkalt privat forslag fra bystyrerepresentantene Elin Marie Andreassen og Harald Berg, begge FrP. Deres forslag om redusert veisalting var satt fram i bystyrets januarmøte. Bystyre sendte det derfra videre til byutviklingskomiteen for videre behandling og innstilling til bystyret. En enstemmig byutviklingskomite fant å kunne støtte forslaget i en lett omarbeidet form, og denne innstillinga ble så, med par tilføyelser, vedtatt så godt som enstemmig av bystyret.

Kommentarer

Harald Berg, Trondheim Frp, 17.02.2012:

Torsdag 16. februar, en merkedag, vedtok et enstemmig bystyre i Trondheim, etter et forslag fra FrP som ble et fellesforslag, å redusere veisaltingen i Trondheim kommune. Dette er den første norske storbyen som innfører å redusere veisaltingen, noe som bør følges opp av de fleste andre storbyene. Trondheim Frp har over ti år jobbet med å få flertall for et slikt forslag og nå støttet altså et enstemmig bystyre forslaget.


Jan Bojer Vindheim, bloggside, 17.02.2012:

Veisalting har lenge vært et stridsspørsmål som særlig ivrige bilister tok opp, med bakgrunn først og fremst  i skader på understell. I seinere tid har imidlertid nye grupper sluttet seg til salt-skeptikerne, blant annet Syklistenes Landsforening og Miljøpartiet De Grønne.

Bystyret i Trondheim vedtok 16. februar enstemmig å redusere bruken av veisalt i byen, men prosessen fram til vedtaket bød på både spøk og alvor.  Ikke minst var det uenighet både om nytten av veisalting for trafikksikkerheten, og om skadene saltet medfører  så vel på biler og veier som på sykler og skotøy.


Glenn Kullberg, styremedlem Stopp veisaltingen, 17.02.2012:

Trondheim Frp fremmet et forslag om kraftig redusering av veisaltingen i Trondheim Bystyre for en kort tid tilbake. Forslaget var sterkt inspirert av ”Forslag til vedtak” i forbindelse med ”veisaltsaken” i Ski kommune, som igjen var et resultat av mitt innbyggerinitiativ mot veisaltingen i kommunen.

Vel, som en kan se av e-posten fra Harald Berg under, ble altså deres forslag om kraftig redusering av veisaltingen ENSTEMMIG vedtatt også i selve bystyret i Trondheim i går!

Det ble fremmet i byutviklingskomiteen sammen med MDG, KRF og SV og enstemmig vedtatt der, før det altså ble enstemmig vedtatt i selve bystyret etterpå.

Dette er nok en milepæl av stor betydning og en klar indikasjon på at medvinden i kampen mot veisaltingen fortsetter. Det er også flott å se at ellers svært forskjellige partier samarbeider i denne saken.

Et annet godt eksempel på samarbeid på tvers av partier er forslaget mot veisaltingen i Nedodden kommune, som var et resultat av samarbeid mellom Rødt og Frp!

Mitt innbyggerinitiativ og det enstemmige vedtaket mot veisaltingen i Ski kommune har virkelig resultert i betydelige ringvirkninger:

Forslag mot veisalting i Ås kommune (MDG), Kragerø kommune ønsker ikke veisalting, forslag mot veisalting i Bærum (skal fremmes av Frp, samarbeid med MDG), forslag mot veisalting i Oslo (MDG), forslag mot veisalting i Trondheim (fremmet av Frp, MDG, Krf og SV; enstemmig vedtatt 16.02.2012), forslag mot veisalting på Nesodden (Frp og Rødt), forslag mot veisaltingen i Troms fylkeskommune (Innbyggerinitiativ), forslag mot veisaltingen i Nordreisa kommune (innbyggerinitiativ).

Flere kommuner og fylker vil garantert følge etter i tiden fremover, fordi det nå er flere og flere politikere som innser at dagens ekstreme bruk av veisalting IKKE har legitimitet i samfunnet (ca 70% av befolkningen negative, kun 10-15% positive). Veisaltingen er med andre ord et klart brudd på ALLE demokratiske spilleregler og minner om tilstander i land vi ellers ikke liker å sammenligne oss med.

Dessuten innser flere og flere politikere at Vegvesenet og entreprenørene IKKE er i stand til å regulere/ begrense forbruket av veisalt selv. Det MÅ gjøres klare politiske vedtak, som Vegvesenet og entreprenørene er nødt til å etterleve. Det samme så vi i Sverige på midten av nitti-tallet. Sveriges store reduksjon i veisaltingen (50 saltfrie kommuner og 50% reduksjon på landsbasis) var KUN resultater av KLARE POLITISKE VEDTAK. Hadde ikke svenske politikere gjort disse vedtakene ville reduksjonene i veisaltingen og dermed reduksjonen i de alvorligste vinterulykkene i Sverige aldri funnet sted!

Det har blitt fremsatt løfter om en ansvarlig vinterdrift og reduksjoner i forbruket i mange år. Vegvesenet har gjennomført prosjekter som skulle redusere veisaltforbruket. I stedet øker forbruket hvert eneste år og har gjort dette de siste 10-15 årene. Dette må nå resultere i klare politiske vedtak i Norges kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget.

Jeg ønsker også å anbefale å lese den nyeste rapporten om veisalting og trafikksikkerhet fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), som nylig ble utgitt.

I alle tidligere kritiske henvendelser til Samferdselsdepartementet, statsråder, Vegvesenet og Vegdirektoratet rundt bruken av veisalting det siste året, har det blitt opplyst at det snart vil komme en ny og oppdatert rapport som vil danne en ny plattform for hvordan vinterdriften i Norge skal se ut. Vel, denne har nå altså kommet.

Rapporten er langt på vei en seier for veisaltmotstanderne, fordi svært mange av argumentene som er brukt i argumentasjonen MOT dagens bruk av veisalting blir bekreftet riktige. Det gjøres oppmerksom på at Vegvesenet/ Vegdirektoratet i like mange år har benektet påstandene/ argumentasjonen fra veisaltmotstanderne, men det kan de nå ikke lengre gjøre.

Bevisene for at veisaltmotstanderne faktisk hadde rett i sine påstander i alle disse årene er nå faktisk udiskutable. Vegvesenet har allerede tatt følgende av rapporten og argumenterer ikke for veisalting utifra et ønske om økt trafikksikkerhet. De eneste argumentene som står igjen nå er at veisalting er en enkel og billig (på kort sikt) måte å fjerne snø/is på, samt at det bedrer fremkommeligheten for kjøretøy med sommerdekk.

Rapporten er i motsetning til mange tidligere rapporter basert på virkelige erfaringer, rapporter, tester og prosjekter i Norge, Sverige, Finland, USA og Canada.

Som kjent har tidligere propaganda fra Vegvesenet/ Vegdirektoratet inneholdt påstander om at veisaltingen reduserer vinterulykkene med opptil 40%, men siden disse påstandene har vært basert på antagelser og teorier og dermed har manglet rot i virkeligheten, er de blitt kritisert av svært mange mennesker (inklusive fagfolk) i mange år.

Den nyeste rapporten fra TØI konkluderer med at veisalting reduserer vinterulykkene med kun 5-10% og da er alle ”småulykkene” medregnet. Dette er i seg selv en kraftig nedjustering av veisaltingens tidligere antatte betydning for trafikksikkerheten.

Rapporten fra TØI konkluderer også med at hvis en kun ser på de alvorligste trafikkulykkene, vil veisaltingen ha en enda lavere effekt enn de ovennevnte 5-10%. Tallet for veisaltingens betydning for de alvorligste ulykkene vil dermed ligge rundt null eller ”ikke målbar effekt”.

Rapporten forteller også at veisaltingen medfører en klar ØKNING i de alvorligste ulykkene i nordlige strøk (Nord-Norge), i innlandskommuner (med stabilt vinterklima), i kalde perioder/ temperaturer og i forbindelse med snøfall.

TØI hevder at dersom grunnlaget for vinterdriften skal være myndighetenes ”Null-visjon”, dvs et mål om null drepte og hardt skadde i trafikken, er dette ikke forenelig med dagens bruk av veisalting, spesielt med tanke på de tilfellene hvor veisaltingen altså er bevist å ØKE de alvorligste ulykkene.

Rapporten sier at jo sjeldnere normale vinterforhold forekommer, jo større effekt har veisalting. I enkelte kystkommuner på sør og vestlandet, hvor vinteren stort sett er temperaturer rundt null og naturlige store mengder av regn og slaps, vil veisalting ha en positiv effekt på trafikkulykkene, dvs 5-10% reduksjon i trafikkulykker totalt sett (inklusive små-ulykker).

I de aller fleste innlandskommuner og i Nord-Norge derimot, vil effekten være langt dårligere og i stedet kunne øke både antallet og andelen alvorlige ulykker.

Dette bør få betydning når mitt innbyggerinitiativ mot veisaltingen i Akershus fylkeskommune snart skal behandles, siden vinterforhold er svært vanlig i Akershus.

Hovedårsaken til dette oppgis i rapporten til å være at veisaltingen medfører en betydelig økning i gjennomsnittshastighetene på alle veier som saltes.

Rapporten antyder et ”kost-nytte” forhold på 1-8 i forhold til veisalting og fremkommelighet. Dette betyr at også i en samfunnsøkonomisk sammenheng vil bruken av veisalting komme ut med et stort tap.

Som kjent er det laget et regnestykke også i forholdet mellom veisaltingen og følgeskadene. Dette er på 1-15:

The initial cost of roadsalt is low compared to most alternative treatments; however, studies indicate that the real cost of applying roadsalt is much higher than the capital cost of the material. The USEPA (US Environmental Protection Agency) reports that the actual annual cost of salt-related damage approaches 15 times the cost of purchasing and applying the roadsalt. This is due to damage to roads, vehicles, bridge decks and superstructures, water supplies and vegetation.

Veisaltingens følgeskader på kjøretøy, veier, betongkonstruksjoner og natur/ miljø utgjør 15 ganger kostnaden for veisaltet + kostnaden for vintervedlikeholdet som kreves for å få saltet på veiene.

Formelens variabler er KUN mengden veisalt som brukes, prisen på dette samt entreprenørens pris for vinterdriften. At følgeskadene vil utgjøre 15 ganger denne summen er imidlertid konstant og formelen kan derfor brukes i ethvert land, by og kommune som salter veiene sine. Dette betyr at veisaltingens følgeskader derfor utgjør mange titalls, kanskje hundretalls milliarder kroner.

Med tanke på at veisaltingen de siste 10-15 årene har blitt økt kraftig og også innebåret veisalting i Nord-Norge, innlandskommuner, kuldeperioder og i forbindelse med snøfall, er det nå utenfor enhver tvil at veisaltingen har tatt mange menneskeliv og i tillegg påført samfunnet/ skattebetalerne mange milliarder kroner i ekstrautgifter. Siden denne veisalt-praksisen har blitt kritisert og advart mot i like mange år, er dette å regne som svært kritikkverdig og faktisk skandaløst.

Det kan sammenlignes med skandalen som nå verserer på tv-skjermene om vaksinen mot svineinfluensa. Flere fagfolk har antydet at de ansvarlige i helse-Norge bør vurdere sine stillinger.

Siden den massive bruken og økningen i bruken av veisalting de siste 15 årene har hatt enda større konsekvenser enn svineinfluensa vaksinen, vil det være naturlig at også de ansvarlige innen samferdsels-Norge, Vegvesenet og Vegdirektoratet også vurderte sine stillinger.


 

Ekstra informasjon