Arkivfoto:  Håvard Risberg.

Av Glenn Kullberg , styremedlem i Stopp Veisaltingen

Er veisaltingens følgeskader en pris vi må være villige til å betale og redder veisaltingen egentlig liv?

 

Nei, de veisaltrelaterte følgeskadene som har vært avdekket de siste ti årene er ikke en pris vi må være villige til å betale. Drikkevannskilder (både store og små) og grunnvannsbassenger forurenses. Hele 44 prosent av veinære innsjøer er alvorlig forurenset. Andre skader koster flere milliarder kroner hvert år.

Miljøkriminalitet
Må vi finne oss i denne organiserte miljøkriminaliteten og andre følgeskader i multimilliardklassen fordi veisaltingen redder så mange liv hver vinter? Nei, dette er dessverre ikke riktig, til tross for at Vegvesenet/ Vegdirektoratet gjennom ensidig propaganda i svært mange år har forsøkt å overbevise oss om det motsatte. Jeg minner om at for kun få år siden hevdet Vegvesenet at veisaltingen reduserte vinterulykkene med 40 prosent, men dette tallet var basert på teoretiske antagelser uten særlig rot i virkeligheten. Problemet er at det fortsatt finnes en del mennesker som fortsatt tror på påstandene i denne propagandaen, både «vanlige» innbyggere, politikere og åpenbart dessverre også journalister og redaktører.

Motbevisende rapport fra TØI
Den siste rapporten fra Transportøkonomisk Institutt er i langt større grad basert på fakta. Det er oppsiktsvekkende at så mange aviser ikke har fått med seg essensen i rapporten:

• 1: Tidligere påstander/teorier om at vinterulykkene reduseres med opptil 40 prosent er i rapporte slaktet og nedjustert til kun fem til ti prosent. Da er de mindre alvorlige ulykkene medregnet.

• 2: Dersom en kun tar for seg de alvorligste ulykkene i hele landet under ett, sier rapporten at effekten er betydelig lavere enn de ovennevnte fem til ti prosent, dvs. at tallet nærmer seg null (eller såkalt «ikke målbar effekt»).

•3: Dersom en kun tar for seg de alvorligste ulykkene i nordlige områder, i innlandskommuner (med mer stabilt vinterklima), i kuldeperioder (hele landet) og ved snøfall (hele landet) sier rapporten at bruk av veisalting kan øke både andelen og antallet alvorlige ulykker med drepte og hardt skadede.

Dette underbygges av statistikken for de siste år, som forteller at forbruket av veisalt økte betydelig fra vinteren 2009/10 til vinteren 2010/11. Samtidig kan vi se at også antallet alvorlige ulykker i vintermånedene januar og februar økte, «til tross» for at det altså ble saltet mer.

Mindre salt - mindre drepte
Dette, sammen med resultatene fra mange steder, byer og land som viser en nedgang i alvorlige vinterulykker og drepte parallelt med kraftig reduksjon i bruken av veisalt, viser at de gamle teoriene som sier «Mer veisalt = høyere sikkerhet» faller på sin egen urimelighet.

Hovedproblemet med veisalting er at hastighetene øker grunnet forventningene om at friksjonen er høyere, ikke fordi at den nødvendigvis er det. I mange tilfeller vil friksjonen reduseres som følge av veisalting, spesielt gjelder dette når veisaltet brukes som enkel, billig (kun på kort sikt) kjemisk latmannsbrøyting, dvs. i forbindelse med snøfall («preventiv salting») og etter snøfall. Ofte får vi da en tynn ishinne i bunn, med slaps/ «mel-snø» oppå og nysnø på toppen. Slikt føre er svært farlig.

Sverige har redusert
I Sverige har hele 50 kommuner lokale politiske vedtak om saltfri vinterdrift og på landsbasis er veisaltforbruket redusert med 50 prosent etter et vedtak i den svenske Riksdagen på nittitallet. Samtidig er antallet alvorlige vinterulykker redusert. Svenskene har også innført påbud om bruk av skikkelige vinterdekk og det brukes egne, lavere vinterfartsgrenser i langt større grad. Sammen har disse tiltakene bidratt til den positive utviklingen i Sverige, men når vil vårt eget storting våkne og gjennomføre det samme?

Flere innbyggerinitiativ
Flere og flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene heldigvis våknet og kommet ved vedtak om avvikling eller kraftig redusering av veisaltingen. I Østfold fylke og dets kommuner er det viktig å sette dette på dagsorden så fort som mulig og få klare vedtak i fylkestinget og i den enkelte kommune. Dette kan fremmes enten via innbyggerinitiativ eller ved at en folkevalgt fremmer forslag om redusert veisalting selv.

 


 

Denne kronikken er også publisert i

Ekstra informasjon