Arkivbilde:  Håvard Risberg og Svein Olsen

Miljøpartiet De Grønne har stilt byråden for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen, noen spørsmål.  Her kommer det overraksende innrømmelser fra kommunens Bymiljøetat.  Stopp veisaltingens Glenn Kulberg og Lars Erik Bønå har vurdert svarene fra byråden.

Av Glenn Kulberg, Ski, 16.03.2013

At veisalting i forbindelse med snøfall ofte gjør veiene glattere og kjøreforholdene vanskeligere er noe vi alle vet godt.

Tidligere har aldri veimyndighetene villet innrømme dette, men her har vi endelig fått frem en innrømmelse.

Med tanke på de siste dagers snøfall og mange ulykker på Østlandet er det utenfor enhver tvil at salting før og under snøfallet har vært medvirkende årsak til ulykkene.

Artikkelen fortsetter under lenka

Jeg har selv kjørt i Oslo/Akershus under de siste dagers snøfall og kan bevitne både omfattende salting mens det snør og unødig glatte veier. Kjøring på en snødekket usaltet vei er uproblematisk, mens kjøring på en snødekket vei som har blitt saltet under snøfallet er mye glattere i tiden frem til veien til slutt blir bar (om den blir bar overhodet). En kan ikke hevde at folk ikke kjører etter forholdene heller. Dette er like ille som salting i kulde (veien kan se bar ut, men har et tynt lag is), en kjører etter det en tror er forholdene, i dette tilfellet en snødekket vei.

Alvorlige ulykker
Friksjonen er med andre ord langt lavere enn hva som er normalt for en snødekket vei og enda verre/farligere: Friksjonen er langt lavere enn hva folk tror. Dekkene fester seg godt til det øverste snølaget, men under dette er det saltblandet snø som igjen ikke fester seg skikkelig til veibanen. Slikt blir det ulykker av, og siden farten er høyere enn friksjonen burde tilsi blir ulykkene alvorligere.

I motsatt fall, dvs om en snødekket vei er usaltet, vil friksjonen ofte være høyere enn folk tror. Dermed vil forholdet mellom friksjon og fart være mye riktigere enn på saltede veier.

Spørsmål:
Smeltemidler som brukes før og under snøfall skaper vanskelige kjøreforhold og glattere veier og fortau, i tiden det tar frem til asfalten er bar. Enhver med førerkort vet at i forbindelse med snøfall, er en usaltet gate/vei langt bedre å kjøre på og har vesentlig bedre friksjon enn en vei som saltes før og/ eller under snøfallet. Salt Smart prosjektet påpeker også dette problemet. Erkjenner Bymiljøetaten at gater og fortau kan saltes glattere når det gjøres før og under snøfall, spesielt kraftige snøfall?

Svar:
Bymiljøetaten benytter salt preventivt før snøfall og under snøfall for å hindre at snøen fester seg til underlaget. Dette gjør at snøen blir lettere å fjerne mekanisk under og etter snøfall. Løs og saltholdig snø har imidlertid en lavere friksjon enn fast snø. Den oppleves dermed som glattere. Det vil derfor i perioder under, og etter snøfall være redusert friksjon før Bymiljøetaten har rukket å fjerne snøen fra gatene.

Innrømmelsen
Jeg anser svaret/innrømmelsen som tilnærmet sensasjonelt og er selvsagt overførbart til absolutt alle steder/byer/land som salter veiene mens det snør. ”Tiden det tar frem til veien er bar” kan være svært lang og avhenger først og fremst at det slutter å snø, deretter at brøytebilene får kjørt overalt og til slutt at temperaturen er høy nok til at saltet kan virke. Det er mange variabler som skal samstemme og alle ulykkene som skjer så fort det snør litt bevitner åpenbare og farlige svakheter ved denne formen for vinterdrift.

Mer sikkert å ikke salte
Det ville vært langt bedre både med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet å ikke salte før/ under snøfall, men kun brøyte og evnt strø med sand som blander seg med snøen som blir liggende igjen på veien. Da blåses ikke sanden vekk heller. På veier med svært mye trafikk vil trafikken selv kunne slite vekk det som måtte være igjen av en eventuell såle. Veihøvel vil kunne fremskynde denne prosessen.

Innrømmelse av fakta
Salting før og under snøfall forårsaker altså unaturlig/overraskende lav friksjon og dermed kraftig ulykkesøkning og redusert fremkommelighet kun fordi en ønsker å gjøre sin egen jobb enklere/lettere. Vi har visst/påstått dette i mange år allerede, men det er flott å endelig få en skriftlig innrømmelse av fakta.


 

Av Lars Erik Bønå, Polmak, 20.03.2013

Temperaturen i Oslo er stabil. Det er riktig at den ofte ligger mellom - 5 og + 5°, men den går ikke opp og ned som en jojo. Den kan i lange perioder ligge under 0°.

Med midtmontert skjær på brøytebilene hindrer man oppbygging av såle. Det som etterlates etter disse, slites raskt bort av trafikken.

Sand fungerer ikke på is ved lave temperaturer når isen består av frosset saltvann.

At kjørebanen saltes og ikke fortauene, er farlig. Saltvann spruter opp på fortauene, men saltkonsentrasjonen er for lav til å smelte. Derimot blir det kuldeblanding på fortauene som gjør dem enda glattere enn om kjørebanen ikke ble saltet.

Det holder ikke at det ikke saltes i kuldeperioder. Har ikke saltet blitt vasket bort før det fryser på, vil isen bli glattere enn om det ikke var saltet.

Salting før og under snøfall er forkastelig. Man får aldri fjernet alt. Utvannet saltlake blir liggende igjen, og den fryser spesielt om natta.

Det er ikke sant at saltet brukes for å hindre kompaktering. Det brukes for å smelte. Bortbrøytet salt havner på privat grunn og i naturen. Der har det ikke noe å gjøre. Her hevdes det at noe snø vil smelte, dvs det meste skal brøytes bort før det smelter. Det betyr at kommunens intensjon er at alt saltet skal havne på privat grunn og i naturen. Tvert imot bør alt salt dreneres bort gjennom kommunalt ledningsnett. Bymiljøetaten har vel også ansvar for vegetasjon langs veien, f.eks. de sagnomsuste kastanjetrærne i Bygdøy Allé som dør av saltet.

Ut fra dette svaret, tror jeg ikke Bymiljøetaten selv har vært ute og sett hvordan brøyting/salting utføres.

Det er bevist at salting ikke gir trafikksikkerhetsmessig gevinst. Likevel terper de på den samme gamle leksa. Har Bymiljøetaten oppfattet at bussene kan strø oppvarmet sand for seg selv ved behov?Det har i det siste kommet fram at Oslo må finne nye vannkilder fordi Maridalsvannet er for lite. Med dagens forbruk skiftes vannet i Maridalsvannet ut 3 ganger pr år, noe som er betenkelig høyt med hensyn til forurensning. Likevel viser man ingen bekymring for forurensende veisalting på en fylling ute i vannet, kun for bading, camping og fisking.

Jeg er lite imponert over Bymiljøetatens kunnskapsnivå omkring veisalting.

Ekstra informasjon