Tribologi er læren om flater som er i kontakt og i relativ bevegelse. Den omhandler fagområdene friksjon, smøring og slitasje.  Tribologi er en vesentlig del av forskningen når en seriøst skal forske på veisalting, men det er det visst mange i forskningsmiljøet som ikke har fått med seg, ifølge Stopp veisaltingens Lars Erik Bønå.  Illustrasjonsbilde/Foto:  “TestGeneral” Ltd.

Forskningssuksess med Senter for vinterdrift, skriver Statens vegvesen på sine hjemmesider.  Det er delte meninger om den suksessen - og Stopp veisaltingen har sin egen mening:

- Vi må nok heller belage oss på enda flere bestillingsverk.  Forskningen omkring veisalting er tragikomisk og en skam for NTNU!

I forbindelse med denne såkalte sukessen skrev Stopp veisaltingens Lars Erik Bønå en epost til de ansvarlige ved NTNU i Trondheim.  Her er epost sendt Inge Hoff, professor, dr.ing. og faggruppeleder ved Institutt for bygg, anlegg og transport:


Polmak, 14.12.2014

Hei!

Jeg ser at du har vært veileder for Kai Rune Lysbakken under hans doktorgradsarbeid om måling av saltkonsentrasjonen på vei. Som kjent leder Lysbakken nå forskningsaktiviteten i Vegdirektoratet, og på Vegvesenets hjemmeside ser jeg at forskningen på vinterdrift ved NTNU betegnes som en suksess.

Jeg fatter ikke at man kan få doktorgrad for sånt!

Ved rask gjennomlesing av Lysbakkens avhandling, ser jeg at han har påvist at (red.mrk.:  Bønås egne kommentarer er i parentes):

• Saltkonsentrasjonen varierer svært mye på langs av veien selv om det er strødd jevnt. (Da er det ikke rart at saltet vei kan være flekkvis glatt)
• Saltkonsentrasjonen på tvers av veien varierer også svært mye og er lavest i hjulsporene. (Da fryser det først der)
• Allerede etter at 200-400 biler har passert, er saltkonsentrasjonen tilbake på samme nivå som før salting. (Det skjer fort på høyt trafikkerte veier)
• Temperaturen i veibanen får et drop umiddelbart etter salting. (Det har vi visst lenge. Det vises også på ulykkesstatistikken og burde medføre at veien ble stengt en time etter hver salting)

I og med at temperaturen synker mens saltkonsentrasjonen går ned, kan altså veien ise etter at 200-400 biler har passert selv om den ikke iset ved samme saltkonsentrasjon og lufttemperatur før salting. Dette har ikke Lysbakken fått med i sin avhandling.

Videre har han omtalt utfellingen av is i saltblandingen der han påstår at den utfelte isen lettere knekkes opp av trafikken på grunn av saltinnholdet. Dette skal være basert på forskning ved islaboratoriet ved NTNU. Han har ikke skjønt at denne tilstanden kan sammenlignes med et glidelager i en motor der asfalten utgjør en rigid lagerbukk, det utfelte islaget utgjør det svake hvittmetall-lageret og saltløsningen utgjør smøremiddelet under et rullende hjul. Hadde han skjønt det, ville han forstått at den situasjonen han beskriver ikke gir bedre trafikksikkerhet, men livsfarlige kjøreforhold. Hadde han i tillegg fått med seg at overflateruheten på dekket avtar dramatisk ved kjøring på våt, saltet asfalt slik at det trengs mindre fuktighet for å gi slipp, ville avhandlingen ha fått en helt annen konklusjon.

Jeg fatter ikke at man kan få doktorgrad for sånt, men årsaken er åpenbart at verken veiledere eller sensurkomité behersker tribologifaget1.

Med hilsen
Lars Erik Bønå
Stopp veisaltingen

Les svaret fra Inge Hoff nedenfor.


  1Tribologi
Tribologi er læren om flater som er i kontakt og i relativ bevegelse. Den omhandler fagområdene friksjon, smøring og slitasje. Tribologi er en gren innen mekanikk og hydrodynamikk.  Dette sier den som virkelig kan tribologi, nemlig Svensk kulelagerfarbikk (SKF):


Svaret Bønå fikk fra Inge Hoff er lite og kortfattet:

14.12.2014:

Hei !

Takk for dine innspill rundt forskningen ved NTNU. Vi er alltid interessert i å forbedre prosessene rundt PhD-studiet vårt og vi vil ta med oss dine forslag i framtidige prosjekter.

Med vennlig hilsen

Inge Hoff
Professor, dr.ing., faggruppeleder
Institutt for bygg, anlegg og transport
NTNU


Bønå har tidlgere også kommentaret samarbeidet mellom Statens vegvesen og NTNU:

- Vi må nok heller belage oss på enda flere bestillingsverk. Forskningen omkring veisalting er tragikomisk og en skam for NTNU, sier Lars Erik Bønå i en kommentar til bloggeren Ingvald Strømmen som er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, NTNU.

Og det er ikke første gang Bønå retter skytset mot forskningen omkring veisalting.  Her i en artikkel fra mars 2013 hvor Statens vegvesen sammenlikner nye og brukte vinterdekk: 

Statens vegvesen bruker ansatte og konsulenter med utdannelse innen bygningsforskning til å utføre eksperiment som har med trafikksikkerhet å gjøre. - Byggforskere skal forske på bygg, og bygg står stille, sier Stopp veisaltingens Lars Erik Bønå i en kritikk til Statens vegvesens artikkel om vinterdekk.

Ekstra informasjon