Elg slurper i seg saltvann fra veibanen i Maridalen.  Foto:  Tom Sæland.

Her ser en noe som det sjeldent blir tatt film av; en elg som slurper i seg saltvann fra veibanen.

Les også Nordre Aker budstikke, 27.02.2015:  Flere sauer døde av veisalt: Her slurper elgen salt i Maridalen.

  Artikkelen fortsetter under videoen.


Siste:

Elgen helt fiksert på veisaltet - Tre år siden Oslo kommune vedtok å stoppe veisalting

Ny video av Tom Sæland - av elg som slikker nylagt veisalt i Maridalen:


 

Så lenge Statens vegvesen er en del av den gruppen som skal se på miljøkonsekvensene vil dette arbeidet renne ut i sand - for ikke å si - renne ut i salt (...)
Stopp veisaltingens kommentar til artikkelen i Nordre Aker budstikke

 

Fotograf Tom Sæland fulgte etter elgen da den trakk seg innover i skogen, og der var det mange vanndammer med ferskvann - så det var ikke det at den var tørst, men ville ha salt.

 

Til tross for at Maridalen er et kulturlandskapsvernområde1, og Maridalsvannet er Oslo bys drikkevannskilde, saltes Maridalsveien som går tett inntil - og på en strekning på ei fylling uti Maridalsvannet.  Ingen tenker da på innholdet av ferrocyanid - 5 ganger så mye som i vanlig bordsalt - og klorider i veisaltet som pøses rett ut i drikkevannet.

 

Men hadde Statens vegvesen omdisponert noen av millionene de har brukt på å saliggjøre veisaltingen, til heller å utvikle preventiv sanding, mekaniske metoder for bearbeiding av is, miljøvennlige strømidler og strømetoder, så hadde vi vært der nå.  Stopp veisaltingens kommentar til artikkelen i Nordre Aker budstikke

 

 

 

Denne videoen er tatt opp ved Hammern bru, som er ei bru ca. 20 meter fra Maridalsvannet hvor Skjersjøelva renner ut i drikkevannet.  Og her saltes det i snøvær - uten å brøyte først!

 

Flere sauer døde av veisalt: Her slurper elgen salt i Maridalen

Nordre Aker budstikke skriver i sin artikkel (27.05.2015) bl.a.:

Facebooksiden til «Stopp Veisaltingen» har nær 20.000 følgere. Store miljøorganisasjoner er også sterkt kritiske til veisalting, blant annet Norges Miljøvernforbund.

Dessverre så ser ikke Stopp veisaltingen den iver som miljøorganisasjonene burde ha hatt til denne miljøkriminaliteten.  Hadde miljøvernorganisasjoner vært interesserte i å føre dette som en kampsak hadde vi vært lengre framme i å stoppe saltingen og begynt å bruke alternativer metoder, som mer brøyting, høvling og sanding. 

Vi hadde nok også sett alternativer som fester seg bedre til bakken, slik Statens vegvesen sier at sand ikke gjør.  Men hadde Statens vegvesen omdisponert noen av millionene de har brukt på å saliggjøre veisaltingen, til heller å utvikle preventiv sanding, mekaniske metoder for bearbeiding av is, miljøvennlige strømidler og strømetoder, så hadde vi vært der nå.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet medhold i at forurensningsloven også gjelder for salting av vei. Og at det skulle startes et omfattende arbeid med å kartlegge og vurdere miljøkonsekvenser og nye forskrifter for veisalting.  Nationen

Videre skriver avisa:

– Problemet med veisalt er først og fremst at det skader vegetasjonen langs veiene og at det salte vannet ødelegger for ferskvannsdyr i snøsmeltinga. Særlig egglegging hos amfibier er ømfintlig for osmotiske forandringer, siden de trenger at vann diffunderer inn for å svelle opp til normal størrelse, ifølge professor i zoologi, Peter Bøckman.


Professor i zoologi, Peter BøckmanFoto:  Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

 

  • Les mer om miljøorganisasjoner, sauer som dør av veisalt, Miljødirektoratet som ikke kommer igang med kartleggingen av miljøkonskvensene her på Norde Aker budstikkes hjemmesider.

 

Avisen skriver videre

(...)  Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet medhold i at forurensningsloven også gjelder for salting av vei. Og at det skulle startes et omfattende arbeid med å kartlegge og vurdere miljøkonsekvenser og nye forskrifter for veisalting.

(...)

– Arbeidet med dette oppdraget er dessverre ikke påstartet ennå, men planen er at det skal settes i gang i løpet av våren, forteller seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet, til Nordre Aker Budstikke.

Det er nå fem måneder siden det ble bestemt at saltingens konsekvenser skulle kartelgges.

Tuseth forteller videre:  – Det vi vet foreløpig er at det er dokumentert en økning i antall innsjøer med oksygenfritt bunnvann fra 2005-2010 som følge av veisalting, (økning fra 18 til 28 innsjøer). Saltsjiktningen synes også å være sterkere i 2010 enn i 2005.

I laksefiskførende vassdrag er det dokumentert påvirkning på fiskens fertilitet og på utvikling av egg.

Høyt kobber-nivå:  Veigrøfter har svært høye nivåer av kobber som stammer fra bremseklosser. Bruk av salt øker utvasking av kobber fra veigrøftene.

Hun forteller videre at flere innsjøer som ligger nær vei viser høye konsentrasjoner av kobber (moderat til dårlig tilstand).

– Salt fortrenger viktige næringsstoffer i jorden. Saltet fører også til at jordsmonnet tørkes ut. I tillegg vil grunnvannet kunne få økte verdier av tungmetaller, siden jorden får redusert evne til å binde disse, sier Tuseth.

Sviskader:  Undersøkelser utført i fire målestasjoner viser at grunnvannet påvirkes av veisalt i hele grunnvannsmagasinets dybde. Det er dokumentert omfattende sviskader på vegetasjon som vokser nærme vei, både på grunn av sprut fra veien og opptak via røttene.

Dette er forhold som vi vil se videre på i vårt arbeid fremover.

Alternative metoder:  – Vi vil også i det videre arbeidet ha dialog med veimyndighetene for å få kunnskap om alternative metoder til sikring av veien til salting, da salting brukes for å sikre veisikkerheten, avslutter Tuseth.

Siste setning i teksten over, hentet fra artikkelen til Nordre Aker budstikke, bekrefter det som Stopp veisaltingen frykter, nemlig at Statens vegvesen skal salte koste hva det koste vil.  De vil altså salte som før, men prøve å forhindre at saltet renner ut i naturen.  Hvordan de skal få det til på hele Norges veinett er for oss utenkelig.

Statens vegvesen har foreslått for Oslo kommune at de bør beskytte trær langs vei mot salt og saltsprut slik danske myndigheter gjør ved å sette opp avvisere.  Oslo kommunes fagetat på trær har heldigvis hittil vært svært lunkne til dette forslaget.  De mener heller at salting bør opphøre i gater med trær.

Så lenge Statens vegvesen er en del av den gruppen som skal se på miljøkonsekvensene vil dette arbeidet renne ut i sand - for ikke å si - renne ut i salt, skal man dømme etter Statens vegvesens endeløse argumenter og rapportproduksjon til fordel for veisaltingen.

Statens vegvesen vil ikke snakke om hva saltet forårsaker på selve veibanen:  Farten øker om vinteren, salt som vannes ut av nedbør og smeltevann får veibanen til å fryse til sjøis, salting i snævær - eller såkalt preventiv salting får snøen til å bli til en kuldeblanding av slaps som gir liten styreevne...osv...osv...

Ekstra informasjon