Får håpe det kommer mest sand ut av denne, vel...  Illustrasjonsfoto:  Håvard Risberg.

Tromsøs fylkesveier:  Fra 182 tonn veisalt 2013/14 til 388 tonn veisalt 2014/15.  Dette til tross for at Stopp veisaltingen lenge har vist til TØI-rapportens negative konklusjon ved bruk av veisalt.  Vi svarer opp artikkelen i Nordlys.

I en artikkel i avisen Nordlys, 23.11.2015, skriver avisen om denne gigantøkningen av veisalt. 

Les svaret Stopp veisaltingen svarte tilbake nederst i artiklen
Les Nordlys' artikler på nett her

Tromsø har i et gammelt vedtak fra kommunestyret i 1997 at det ikke skal saltes på kommunens veier.  Imidlertid saltes fylkesveiene, som Statens vegvesen har ansvaret for.

Veisalting redder ikke liv og har generelt ingen positiv effekt på de alvorligste ulykkene. I stedet kan veisalting øke de alvorlige ulykkene ved flere tilfeller, spesielt i nordlige områder og i kuldeperioder, siterer Glenn Kullberg fra TØI-rapporten

Produksjonsleder i Statens vegvesen (SVV), Knut Øvrevoll, sier til Nordlys at det saltes ikke uten grunn.  Han mener også at man ikke slipper unna saltet.  Og ennå en gang forfektes hans SVVs slagord; det saltes for trafikksikkerhet og framkommelighet.  Dette slagordet er ikke Stopp veisaltingen så sikker på at SVV har rett i.

Lengre ut i artikkelen til Nordlys viser han også til TØI-rapporten hvor veisaltingen fører til 5-10 % færre ulykker på vinterveiene.  Dette er en betydelig reduksjon på hva SVV tidligere har forfektet til å være opptil hele 40 %.

Men det er mer Øvrevoll ikke nevner fra rapporten.  Stopp veisaltingen har etter at TØI-rapporten kom ut hevdet at SVV holder tilbake sannheten om veisaltets negative egenskaper, som rapporten viser til.

Det Øvrevoll ikke nevner i denne artikkelen er bl.a. at de alvorlige trafikkulykkene kan øke og bli alvorligere på saltet vei i følge den samme rapporten.

Stopp veisaltingens sekretær, Glenn Kullberg, skriver raskt en kommentar til intervjuet i Nordlys, som igjen tar kontakt og det blir forfattet et innlegg i avisen.   Svaret som kom på trykk kan du lese i lenkene over, men den opprinnelige versjonen kan du lese her - under:

 

Ski, 23.11.2015

Til avisa Nordlys' artikkel skrevet av journalist Odd-Georg H. Benjaminsen

Jeg viser til artikkel i dagens Nordlys (mandag 23.11.2015) om bruken av veisalt i Tromsøområdet, som har fordoblet seg fra sesongen 2013/14 til 2014/15.

Jeg ønsker med dette å komme med følgende kommentar/ detaljpresisering, da det er svært viktige og avgjørende detaljer som ikke har kommet med i artikkelen:

Trafikksikkerhet
Knut Øvervoll fra Statens Vegvesen (SVV) nevner trafikksikkerheten som årsak til at det må saltes i Tromsø området. Det blir nevnt at veisalting kan redusere ulykker med opptil 5-10% og dette tallet er hentet fra den nyeste rapporten fra Transportøkonomisk Institutt (TØI-1171/2011), som handler om forholdet mellom veisalting og trafikksikkerhet.

Når en siterer en rapport på denne måten, er det svært viktig at den gjengis med de presiseringer som faktisk foreligger; veisalting kan ha en effekt på opptil 5-10%, men dette gjelder kun de mindre alvorlige ulykkene!

Rapporten nedjusterte veisaltingens effekt på de mindre alvorlige ulykkene til kun 5-10% og torpederte samtidig gamle påstander fra SVV om både 20% og opptil 40% effekt på ulykker, skriver Glenn Kullberg

TØI-rapporten:  De alvorlige ulykkene øker
For de alvorlige ulykkene er tallene noe helt annet, men dette unngår selvsagt Øvervoll å nevne. Øvervoll nevner heller ikke at veisaltingens effekt er langt dårligere i nordlige områder i både Norge og Sverige og det presiseres at alle typer ulykker kan øke med veisalting i disse områdene!

Rapporten det refereres til heter som nevnt TØI-1171/2011 og kapittelet Øvervoll ikke nevner er det som handler om de alvorlige vinterulykkene; kapittel 4.4.2. Her er konklusjonen helt klar: Veisalting redder ikke liv og har generelt ingen positiv effekt på de alvorligste ulykkene. I stedet kan veisalting øke de alvorlige ulykkene ved flere tilfeller, spesielt i nordlige områder og i kuldeperioder.

SVV: 40% reduksjon - TØI-rapporten:  5-10%
Det minnes om at SVV tidligere har argumentert med både 15%, 20% og helt opptil 40% reduksjon i ulykker som følge av veisalting. I tillegg har SVV også uttalt at salting redder liv, men også dette er nå dokumentert som uriktig av Transportøkonomisk Institutt i rapport TØI-1171/2011, kapittel 4.4.2.

TØI tok for seg alle rapporter og forskning fra hele Skandinavia og Nord-Amerika fra 1994-2010 når de lagde rapporten på oppdrag fra SVV, i forbindelse med revideringen av Trafikksikkerhetshåndboka (TS). Rapporten nedjusterte veisaltingens effekt på de mindre alvorlige ulykkene til kun 5-10% og torpederte samtidig gamle påstander fra SVV om både 20% og opptil 40% effekt på ulykker.

I tillegg til at hastighetsøkningen utgjør en økt fare isolert sett, er det også en fare at denne hastighetsøkningen skjer på veier som fremstår  som bare og med god friksjon. Dermed representerer veisalting en falsk trygghet og det er utvilsomt svært farlig.

"Framkommelighet og trafikksikkerhet"
SVV pleier også å nevne fremkommelighet som argument for å salte. Det presiseres at SVV med ”økt fremkommelighet” mener økte gjennomsnittshastigheter på (tilsynelatende) bare vinterveier enn hva som ellers ville vært naturlig på usaltede vinterveier. Det er godt dokumentert at veisalting øker kjørehastighetene fordi veiene oftere fremstår som bare. I tillegg til at hastighetsøkningen utgjør en økt fare isolert sett, er det også en fare at denne hastighetsøkningen skjer på veier som fremstår  som bare og med god friksjon. Dermed representerer veisalting en falsk trygghet og det er utvilsomt svært farlig.

For at avisa Nordlys selv kan vurdere hva TØI-rapporten sier om veisaltingens effekt de alvorlige ulykkene, har jeg vedlagt hele kapittel 4.4.2, i uendret versjon:

Økt forbruk av veisalt
Det er godt kjent at politikere i både Stortinget og landets fylkesting i mange år har uttalt at de ønsker en reduksjon i veisaltforbruket. At saltforbruket i Tromsøområdet har doblet seg fra sesongen 2013/14 til 2014/15 er dessverre ikke unikt for landet, da en har kunnet se en økning i forbruket mange steder i Norge. Det ble satt ny rekord i saltforbruk forrige vinter (2014/15) med ekstreme 239.000 tonn!

SVV forklarer den kraftige økningen i saltforbruk med at det har kommet nye friksjonskrav. Dette argumentet faller naturlig nok på sin egen urimelighet, da det er SVV selv som har funnet på de samme friksjonskravene!

Statens Vegvesen har bevist at de ikke kan styre saltforbruket selv.

SaltSMART
Etatsprosjektet ”SaltSmart” (2007-2011) var ment å redusere Norges samlede forbruk av veisalt. I stedet har forbruket økt kraftig og det fortsetter å øke også etter at retningslinjene fra ”SaltSmart” blir flettet inn i driftskontraktene. Noe er med andre ord veldig galt. Statens Vegvesen har bevist at de ikke kan styre saltforbruket selv.

Når SVVs representant i artikkelen både forsvarer doblingen av saltforbruk og forklarer at det ikke kan loves noen reduksjoner kommende sesonger, ja da kan det synes som om både hovmodet og arrogansen er grenseløs blant de sentrale personer i SVV. En må jo huske på at det er Stortingsrepresentantene som styrer/eier riksveiene og fylkestingsrepresentantene som styrer/eier fylkesveiene! Deres klare ønsker blir uten tvil ignorert.

Kan ikke styre saltingen
SVV har vist gjennom den eksplosive økningen i saltforbruket siste 20 år at de ikke kan styre dette selv. Det er utenfor enhver tvil at fylkestinget i langt større grad ta både ansvar og styring over veisaltforbruket, ellers vil aldri bruken av veisalting komme ned på et bærekraftig nivå og det vil heller aldri komme noen reduksjoner av betydning.

I 1993/94 var forbruket på 420.000 tonn i Sverige.  Riksdagen sa stopp i 1996.  2013/14 var forbruket i Sverige 157.000 tonn.  I 1993/94 var forbruket 60.000 tonn i Norge.  I 2014/15 var saltforbruket hele 239.000 tonn.  (Tall hentet fra manus)

Til sammenligning kan det nevnes følgende
-    Vinteren 1993/94 var forbruket på 420.000 tonn i Sverige, fordelt på ca 98.000 km offentlig vei. Den gang fikk Vägverket (nå Trafikverket) lov til å styre saltforbruket selv. På midten av nittitallet sa Riksdagen stopp og i 1996 ble det vedtatt at forbruket skulle reduseres kraftig. Det ble til og med satt en øvre grense på 200.000 tonn pr vinter, innen år 2000. Dette innebar med andre ord mer enn en halvering av forbruket! I 1999 var målet nådd og forbruket var 196.000 tonn. Sesongen 2013/14 var forbruket i Sverige 157.000 tonn. Kilde: trafikverket.se

-    Vinteren 1993/94 var forbruket 60.000 tonn i Norge, fordelt på ca 55.000 km riks- og fylkesveier. Siden den gang har forbruket blitt firedoblet; vinteren 2014/15 var saltforbruket hele 239.000 tonn. Statens Vegvesen har i hele denne tidsperioden fått styre saltforbruket selv. Folkevalgte i Storting og fylkesting har riktignok kritisert den eksplosive økningen i forbruk mange ganger, men ingen klare vedtak med klare krav til reduksjoner og maks forbruk er gjort. Statens Vegvesen har altså ignorert kritikken og latt forbruket øke med 400%. Kilde: vegvesen.no

Norge og Sverige
Forskjellen mellom Norge og Sverige i ovennevnte statistikk er kun folkevalgte representanter som tar ansvar og styring (Sverige) og folkevalgte som ikke gjør det (Norge).

Norges folkevalgte i både Storting og fylkesting burde derfor lære av sine svenske kollegaer og komme med klare vedtak med klare krav. Norges saltforbruk er nå høyere enn det Sveriges forbruk var da Riksdagen sa stopp, regnet i antall tonn pr km vei!

(...) nevne veisaltingens alvorlige, omfattende og svært kostbare følgeskader på kjøretøy, veier, betongkonstruksjoner samt natur og miljø (vegetasjon, skog, innsjøer, drikkevannskilder, grunnvann og matjord), skriver forfatteren

Dreper mennesker, materiell og miljø
I denne diskusjonen må en også nevne veisaltingens alvorlige, omfattende og svært kostbare følgeskader på kjøretøy, veier, betongkonstruksjoner samt natur og miljø (vegetasjon, skog, innsjøer, drikkevannskilder, grunnvann og matjord). En må også huske på at et stort flertall av Norges befolkning er negative eller svært negative til bruken av veisalting og at motstanden er aller størst i Nord-Norge! Dette er noe som folkevalgte våre nordlige fylkesting huske på, da de er valgt for å representere flertallet.

Forslag til vedtak
PS: Til slutt kan det nevnes at MDGs gruppe i Finnmark fylkesting for et par uker siden leverte et ”Forslag til vedtak” til fylkestinget om å stoppe all bruk av veisalting i Finnmark. Dette vil forhåpentligvis komme opp som tema når fylkestinget samles 9. og 10. desember 2015 (red.mrk)! Ta kontakt med fylkestingsrepresentant Arne Liaklev for flere detaljer om dette.

Flere kommuner vedtar stopp
Det er allerede levert forslag om å avvikle bruken av veisalting i et betydelig antall kommuner og fylkesting, med påfølgende vedtak. Dette antallet vil garantert øke betydelig i årene fremover. Det jobbes også med å få fremmet lignende forslag mot veisalting i alle fylkeskommunene i Nord-Norge.


Mvh

Glenn Kullberg, Ski
Styremedlem, organisasjonen Stopp Veisaltingen

 

Ekstra informasjon