Atter en gang har kuldegradene senket seg betraktelig over Østlandet, og atter en gang legger Statens vegvesen seg på rygg og skriker:  Det er for kaldt til at vi kan salte - det vil ikke virke - vi kan bare oppfordre bilistene til å kjøre forsikitg!

Tittelen til denne artikkelen er hentet fra debattsiden til Stjørdalens blad "Raser mot veisalting".  Det er et stadig tilbakvendende spørsmål vi stiller oss, særlig nå som temperaturen har sunket til under 15 minusgrader flere steder på Østlandet - og veiene blir glatte av at saltingen har stoppet opp.  Det er da vegvesenet legger seg på rygg:  Kjør forsikitg - vi kan ikke gjøre noe!  Det er da vi spør oss:  – Hvorfor er strøsand på vinterveier så forkastelig?

Hvis de ikke hadde pøst på med salt tidligere, ville det ikke ha vært glatt nå i kulda. Veiene ville ha vært bare og tørre.  Det å gå bort fra salt som eneste løsning og å "gå tilbake til gamle metoder" ser ut for Statens vegvesen å være et nederlag de ikke vil vise.  Det skal visst mye til før herrene i vegvesenet stiger ned fra sin høye hest, iført Keiserens nye klær - veisalt - og innrømmer at de tar fullstendig feil; strøsand er visst bedre!

Bruk Fastsandmetoden istedet for salt

Statens vegvesen har selv vært med på å utvikle 'Fastsandmetoden'.  Det er oppvarmet sand som legges ut på snø- og isbelagt veibane.  Sanda fester seg som sandpapir til underlaget og varer i flere dager.  Hvorfor kan ikke dette brukes når saltet så til de grader feiler pga. av kulda?  Deres begrunnelse er at strøsand blåser fort av veien, men det er ikke helt sant.

Strøsand blåser - men ikke bort

Strøsand kan blåse bortover asfalten av bilene i fart, men den blir ikke borte.  Den legger seg som regel mellom hjulsporene og langs veikanten.  Der får hjulene tak i den før bilen skjener av veien og ligger der til neste gang strøbilen strør ut ny sand.  Men problemet er - det strøes ikke ofte nok, slik som de strør med salt.  Det hender at saltbilen kjører samme strekning både 2 og 3 ganger i løpet av et døgn, mens sand og grus har kun blitt prioritert noen få ganger i uka.  Da blir det glatt med strøsand, men det er ikke sandas feil, det er de som prioriterer salt framfor sand.  De velger å si nedsettende ting om tradisjonell strøing og brøyting til fordel for salt.

Salt er billig, men hvem tjener mest?

Det er hevet over en hver tvil at salt er billigere enn tradisjonell brøyting og strøing med sand.  Statens vegvesen sparer millioner av kroner hvert år på å bruke salt, i stedet for å brøyte og strø tradisjonelt.  Men så skal regnskapet gjøres opp:

  • Alle trafikkulykkene med dødlig utgang hvor det ikke nevnes at det var saltet rett før slik at veibanen var glatt eller sørpete
  • Alle drikkevannskilder og vassdrag som nå blir forurenset av veisalt
  • All vegetasjonen langs våre veier som dør ut (Kastanjene i Bygdøy allé i Oslo dør pga. veisalting)
  • Bilenes sikkerhetssystemer ruster i filler før de er 2 år
  • Veistøv forårsakes av veisalt - asfalt slites 4-5 ganger mer når den er våt av salt enn om den var tørr
  • Biler støyer mer på bar asfalt enn om de kjørte på et teppe av snø
  • osv., osv...

Den som tjener mest på veisaltet er importøren.  Her er det grunn til å spørre seg om det foreligger rene linjer mellom Statens vegvesen og saltimportører.

Preventiv salting betyr glattere veier

Saltet som ligger igjen etter siste salting - gjerne med begrunnelsen 'preventiv salting' for at snøen ikke skal feste seg til asfalten - fryser til en sjøis som er hardere enn ferskvannsis og snøen som etter hvert vanner ut saltet legger seg oppå isen.   Da er det jo forståelig at snøen ikke fester seg, men sklir rundt på veien - på samme måte som bilene.

Ekstra informasjon