Nyheter

Lars Birger Salvesen (KrF),fylkesvaraordfører Akershus fylkeskommune, støtter forslag til reduksjon av veisaltingen i Akershus i en avisinnlegg i Glåmdalen, 22.02.2012:

Salting av veier gir miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidrar til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- og betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader.

Av Lars Erik Bønå og Glenn Kullberg

Arkivfoto:  Tom Sæland.

Trondheim saltes tross bystyrevedtak:  Til tross for et enstemmig vedtak som sier helt klart at forbruket av veisalt skal reduseres, saltes det som før. Det er ingen tvil om intensjonen med vedtaket fra politikernes side, så det hele bunner ut i arroganse hos de som styrer saltbøssa.

Innlegg av Hugo Munthe-Kaas, 18.02.2012:

Jeg er bosatt på Gardermoen. Rundt oss har vi både RV 35, 174 og motorvei inn og ut fra terminalen ved flyplassen.

Krav til friksjon på flystripa
Selv arbeider jeg i kontrolltårnet på Gardermoen. OSL som står ansvarlig for vintervedlikehold av flyplassen er pålagt strenge restriksjoner fra SFT1 når det gjelder bruk av kjemikalier til bruk som friksjonsforbedrende middel på landingsbaner og taxebaner. Over en periode i det siste har vi hatt et stabilt høytrykk uten nedbør. Slike høytrykk om vinteren fører med seg stabilt og kaldt vær. I slike perioder opplever vi at våre baner tørker opp og friksjonen blir lik den man kan forvente på asfalt om sommeren i tørt vær.

SFT1 sier nei til økt bruk av kjemikalier i kulde
Temperaturen har ligget stabilt på mellom minus 10 til minus 20 kuldegrader. SFT1 har nektet OSL å bruke kjemikalier ut over kvoten på grunn av det faktum at dette forurenser, og like viktig at flyplassen ligger over Nord-Europas største grunnvannsreservoar. Man ønsker ikke forurensning ned i dette reservoaret! Kvoten for bruk av kjemikalier er satt lavt av dette hensyn, og slik kvote utdeles for vinterperioden, antageligvis november til ut april. Det hører med til historien at kjemikaliekvoten ble brukt opp allerede før årsskiftet, og utvidelse er nektet av SFT1.

Flystripa tørker opp, men ikke veiene rundt
Så til selve saken. Inn i kjerneområdet for lufthavnen er det et omfattende veisystem som også ligger på grunnvannsreservoaret. I dette går motorvei inn og ut fra terminalen, RV 35 går rundt flyplassen og RV 174 går i samme området.  Hver morgen når vi ansatte skal til arbeid så ser det ut som om det har regnet på veiene, til tross for at det er pent vær. Statens Vegvesen, ved hjelp av underleverandører, sprer en type høykonsentrert saltlake på veinettet, tilsynelatende uavhengig av værtype.

Veiene tørker aldri opp
Veiene får aldri tid til å tørke opp og det er store væskeansamlinger på og langs veiene i ned til minus 20 kuldegrader. En kan spørre seg om hvorfor SFT1 så meget vel er komfortabel med slik uvettig kjemikaliebruk på veinettet over grunnvannsreservoaret, samtidig som de er meget restriktive overfor lufthavnens bruk av slike til samme formål. Slik jeg resonerer er det her en logisk brist i SFT's1 handlemåte, som ikke kan bidra til annet enn svekkelse av SFT's1 legitimitet blant allmennheten.

Tørt er best på flyplassen - hvorfor ikke på vei?
Det er beviselig at veifriksjonen faktisk er større på tørr veg enn på våt veg. Det er også sannsynlig at veinettet vil tørke opp ved værforhold som nevnt, når dette er tilfelle inne på selve lufthavnen. Det er kjent at vegetasjonen langs veiene i områder dør av forurensning og at forurenset væske renner ned i grunnen langs veinettet og videre ned i grunnvannet eller til nærliggende vassdrag. Det er også sannsynliggjort at ulykker på saltet veg omfatter hyppigere og langt alvorligere personskader enn på usaltede veier. I øvrig er det også sannsynlig at saltede veier skaper redusert sikt for bilister og at dette også er en ulykkesfaktor.

Veiene ødelegges
Videre kan en spørre seg om ikke det høykonsentrerte saltet løser opp bitumen i asfalten slik at veidekket rett og slett går i oppløsning. Dette er en faktor som synes å ha rot i virkeligheten, da veidekket rundt flyplassen er i ferd med å gå i oppløsning. Videre ser vi teleskader på veier som tidligere ikke hadde slike før veisaltingens tid.

Med alle disse negative effektene, så ser vi likevel at saltingen er velsignet fra myndighetenes side. Dette er uavhengig av allmennhetens rettsoppfatning og argumenter om forurensning. De fleste i dag har oppfattet, at når myndighetene bruker argumentasjon om forurensning, så er dette kun av vikarierende art der hvor dette måtte passe!

Så til spørsmålene:

1.    Er det forskning som viser at asfalt faktisk oppløses når den blir utsatt for saltkonsentrasjoner? I vinter har vegmyndigheten i vårt område sett seg nødt til å fylle store sprekker og hull på både motorvei og RV35+ RV 174 med tjære for å bøte på veidekkets oppløsningstendenser. Har hørt at TØI har gjort en beregning på at etterslepet i veivedlikehold i Norge nærmer seg 2 500 milliarder, nesten hele oljeformuen. Er det noe dokumentasjon på sammenhengen mellom saltskader og dette etterslepet? Et paradoks er det at om man fikser dette etterslepet, så har man i realiteten kun ”rykket fram til start”! Det er med andre ord ikke produsert en eneste ny veikilometer!

2.    Jeg mener at det er en sammenheng mellom telehiv og at veibanen holdes våt. Er det noe dokumentasjon på sammenheng her?

Saltmafia?
Selv tror jeg at det er krefter som tjener store penger på veisalting. Disse har stor innflytelse på vegmyndighetene. En kan gjerne kalle dem ”saltmafia” hvor ordet forurensning ikke er tema. I øvrig har jeg også en teori om at noen fra myndighetshold har fått det for seg at det er et mål i seg selv å få redusert levetiden på bilparken i landet. I sin naivitet kan jeg godt tenke meg at man har trodd at dette skulle generere mer penger inn i statskassen pga økning i nybilsalget.

Noen har kanskje sett for seg at reduksjon i levealder på bilpark har et miljøaspekt, og at slik reduksjon er ønskelig, for å få fornyet bilparken med mer miljøvennlig teknologi. På denne måten slipper man jo å øke vrakpanten på motorkjøretøyer, saltet gjør jobben for dem! Det tragiske i det hele må kunne sies å være mangel på helhetlig tenkning, da kostnadene for denne ”teoretiske” agenda langt overstiger det man kan ha håp om å oppnå, både miljømessig og økonomisk!

PS! Mitt brev kan gjerne tas inn som innlegg om du synes det er passende! Straks jeg har svar på mine spørsmål, så har jeg til hensikt å be om en forklaring fra SFT1.

Beste hilsen

Hugo Munthe-Kaas
Ravineveien 19
2060 Gardermoen

 

1SFT = tidligere Statens forurensningstilsyn, nå heter det KLIF = Klima- og forureiningsdirektoratet

Ekstra informasjon