Stopp veisaltingens Lars Erik Bønå kommenterer rapporten fra bussulykka på RV 72 ved Garnes i Verdal 24. november 2007: 

  • "Friksjonsmålinger og Vegvesenets bruk, eller snarere misbruk av disse er meget godt behandlet. Betydningen av dekkenes overflateruhet er derimot ikke berørt."

  • "Dere har ikke sett at begge bakdekkene på venstre side hadde nedslitt innerskulder. En hel knasterekke var slitt bort rundt halve omkretsen (urunde dekk)."

  • "Videre hadde dere ikke notert dekkenes alder og heller ikke at bakdekkene manglet M+S merking. De var altså ikke godkjent som vinterdekk."

  • "Dere har ikke oppdaghet den store dumpa i inngangen til høyresvingen som gjorde at bussen satte seg på fjæringen og spratt opp igjen i svingen slik at den skrenset lettere. Etter ulykken ble dumpa varslet med skilt om ujevn vei, samtidig som sideterrenget ble slettet."

I rettssaken mot bussjåføren var sivilingeniør Lars Erik Bønå i Stopp veisaltingen, teknisk sakkyndig vitne.  Han antydet at dette var  justismord etter at retten fant bussjåføren skyldig.  Etter det stoppveisaltingen.no kan lese av Bønås brev er Havarikomminsjonens arbeid meget kritikkverdi:

Brev til Havarikommisjonen, 30.04.2010:

Hei!
 
Jeg har mottatt rapporten om bussulykka i Verdal, og kan som vanlig ikke dy meg, men må kommentere den.
 
Friksjonsmålinger og Vegvesenets bruk, eller snarere misbruk av disse er meget godt behandlet. Betydningen av dekkenes overflateruhet er derimot ikke berørt. Det er lenge siden man begynte å rubbe festesonen på ski, så man burde snart akseptere at overflateruheten også har samme betydning for andre legemer som beveger seg på is og snø.

Jeg målte overflateruheten på bussens dekk og fant at den var meget lav pga langvarig kjøring på våt, saltet vei. Jeg sammenholdt ruheten med måleresultater jeg har fra Dunlop i Japan og konkluderte at dekkene pga dette hadde svært redusert grep. Jeg fikk også frigitt en SINTEF-rapport fra forsøk i Tromsø som Statens Vegvesen hadde hemmeligholdt i 15 år. Denne dokumenterte at dekk som er kjørt bare på saltet vei har 40 % lavere friksjon enn dekk som er kjørt kun på vintervei.
 
Dere har ikke sett at begge bakdekkene på venstre side hadde nedslitt innerskulder. En hel knasterekke var slitt bort rundt halve omkretsen (urunde dekk). Disse dekkene har sannsynligvis stått på forhjul tidligere siden de var skjevslitt. De burde heller ha vært montert som innertvilling, ett på hver side av bussen. Slik de stod montert, skrenset bussen lettere i høyre- enn i venstresving. Videre hadde dere ikke notert dekkenes alder og heller ikke at bakdekkene manglet M+S merking. De var altså ikke godkjent som vinterdekk.
 
Dere har ikke oppdaghet den store dumpa i inngangen til høyresvingen som gjorde at bussen satte seg på fjæringen og spratt opp igjen i svingen slik at den skrenset lettere. Etter ulykken ble dumpa varslet med skilt om ujevn vei, samtidig som sideterrenget ble slettet.
 
Fartsskriveren er ikke beregnet for dette formålet, dertil er den for unøyaktig. På grunn av differsialens virkning er det vanskelig å fastsette nullpunktet, dvs stedet på skiva der bussen ble liggende stille. Det ble konkludert at punktet som var fastsatt i analysen måtte flyttes ca 30 m bakover, dvs farten inn i høyrekurven var lavere enn anslått i analysen.
 
Disse forholdene ble utførlig behandlet i rettsakene.
 
Mvh
Lars Erik Bønå

Lars Erik Bønå, Stopp veisaltingen, 21.10.2009:

Sjåføren dømt tross mange påpekte feil ved sikkerhet og vedlikehold av veien på ulykkes-stedet!


Bussulykken på Rv. 72 i Inndalen 24. november 2007.  Foto: Harald Sæterøy

Trønder-Avisa, 29.04.2010:

Granskning påpeker sikkerhetssvikt

Havarikommisjonen for vegtrafikk foreslår fire konkrete tiltak for å bedre trafikksikkerheten etter bussulykken på Rv. 72 i Inndalen 24. november 2007.

Ekstra informasjon