I en epost til Glenn Kullberg, datert 4. mai 2011, skriver Venstres Camilla Hille, følgende:

Hei

I går var det en interpellasjon om veistandarden i de ulike fylkene i Stortinget. Borghild Tenden spør  samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hun tror at overdreven veisaltingen kan være en av årsakene til den dårlige veistandarden, slik enkelte forskere hevder. På dette svarer Kleppa:

”Eg er einig med Borghild Tenden i at overdriven salting kan ha medført ulukker”.

Rett før påske stilte Borghild Tenden spørsmål til samferdselsministeren om hvilke konkrete tiltak  samferdselsministeren vil igangsette for å redusere unødvendig bruk av veisalt som skader drikkevannskilder som for eksempel Gjersjøen.

”Kleppa svarer at Statens vegvesen arbeider aktivt for å redusere ulempene ved veisalt. Det synes jeg er underlig siden veisaltingen har økt hvert eneste år, sjølv om daværende samferdeslminister Liv Signe Navarsete sa til Stortinget i 2007, at vannforvaltningsplanene trolig vil få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier på norske veger. Problemene har i denne tiden bare blitt større”, sier Tenden

”Det er gledelig at det ser ut som det skjer noe i forhold til økt bevissthet rundt miljøskadene av veisalt, men det er litt skuffende at det skal ta så lang tid når de miljøskadelige effektene er veldokumenterte”, sier Tenden

”I svaret frå Kleppa står det også at det er sentralt at avtalene om hvor mye entreprenøren skal få betalt for forskjellige oppgaver, må være utformet slik at økt saltbruk ikke belønnes. Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det er ikke tvil om at veisalt er et lettvint og billig produkt å bruke så lenge man ikke ansvarliggjøres i forhold til kostnadene ved miljøskadene på veg, vann, vegetasjon, boligmasse og bilpark” sier Tenden

”For Venstre er det et viktig prinsipp at forurenser også skal betale miljøskadene, kanskje på tide å kreve dette av entrepenører som utfører vedlikehold på norske veier ved bruk av unødvendig mye veisalt”  sier Tenden

”Kleppa lover at det vil komme flere krav som vil virke saltreduserende i de kontraktene som skal lyses ut til høsten. Det blir spennende å følge med på hvor mye saltreduksjon det resulterer i” avslutter Tenden.

Det er økende bevissthet rundt miljøskadene av veisalt. Glenn Kullberg fra Ski har jobbet mye med denne problematikken. Han har funnet frem til mange internasjonale forskningsrapporter som både dokumentere store miljøskader og at veisikkerheten ikke øker ved veisaltbruken. På Stortinget blir nå flere og flere politikere oppmerksomme på de uheldige virkningene av veisalt. 

Spørsmål fra Borghild Tenden om veisalt:


Vennlig hilsen
Camilla Hille
Konsulent i Venstres stortingsgruppe


Kommentarer

Glenn Kullberg, Ski, 04.05.2011: Ja dette er fantastisk.  Selveste Samferdselsministeren innrømmer at overdreven bruk av salting (som er et faktum i store deler av Norge og SPESIELT på sørøst-landet) kan ha medført ulykker!

Samferdselsministeren innrømmer at saltingen kan ha medført ULYKKER, selv om spørsmålet fra Borghild Tenden egentlig ikke dreide seg om ulykker, men om det faktum at saltingen ødelegger veiene fordi det er årsaken til eller kraftig forverrer telehiv!

Det er jo noe motstanderne av veisalting har påstått lenge, men det er jo likevel et lite mirakel at selveste Samferdselsministeren endelig innrømmer at Norges ekstreme bruk av veisalting kan ha kostet menneskeliv! (Noe det faktisk har gjort, fordi veisalting øker hastighetene på alle vinterveiene).

La meg oppsummere litt:

Veisaltingen kan altså diskuteres rundt fire hovedtemaer:

1: Det økonomiske aspektet:

Vegvesenet og entreprenørene har lenge hevdet at de bruker veisalting fordi det er en billig måte å holde veiene frie for snø og is. Dvs at veisalting brukes som billig brøyting, eller som enkelte stortingsrepresentanter kaller det: ”Latmannsbrøyting”. Når entreprenørene salter ekstra mye (slik de liker å gjøre) sparer de flere brøyteturer og dermed penger.

Nå har det kommet forskningsrapporter fra Bioforsk Jord & Miljø samt canadiske forskere, som konkluderer med at veisalting ødelegger veiene fordi det forårsaker og/ eller kraftig forverrer telehiv. Dette er i tillegg bekreftet av Vegvesenet selv, ved blant andre Distriktsveisjefen i Fjordane.

Når en så ser dette faktum i et samfunnsøkonomisk perspektiv, vil det fremstå slik det er: Fullstendig katastrofalt. Det bygges, vedlikeholdes og repareres veier for milliarder og når veiene deretter saltes omhyggelig hele vinteren er resultatet rekord i telehivskader. Skadene på veiene kan alene beløpe seg til x antall hundre millioner. Legger en til skadene på bilparken, betongkonstruksjoner (bruer, parkeringshus, betonggulv osv), privat og offentlig vegetasjon/ skog, innsjøer, drikkevann, grunnvann osv beløper skadene seg til milliarder.

Vintervedlikehold som innebærer veisalting er altså egentlig minst x antall hundre millioner kroner dyrere enn ethvert saltfritt alternativ. Ved en avvikling av veisaltingen kan Norges kommuner både doble og tredoble budsjettene for vintervedlikehold (for å opprettholde fremkommelighet og sikkerhet) og likevel tjene stort på dette grunnet uteblitte og/ eller kraftig reduserte skader fra saltingen.

Konklusjon: Å bruke veisalting av økonomiske årsaker: NEI!

2: Det trafikksikkerhetsmessige aspektet:

Om bruken av veisalting egentlig øker trafikksikkerheten eller ikke i vinterhalvåret har vært et svært omstridt tema. Det er i denne saken viktig å forholde seg til det som virkelig betyr noe, dvs de alvorligste ulykkene og dødsulykkene og ikke telle småbulking/ plateskader. Flere svenske og finske rapporter hevder at veisalting ikke reduserer de alvorligste ulykkene fordi saltingen øker gjennomsnittshastighetene, noe som også er et faktum i Norge.

Det finnes INGEN rapporter fra noe land, basert på virkelige forsøk og IKKE teoretiske antagelser, som har sagt at de alvorligste ulykkene ØKER ved en AVVIKLING av veisalting i et gitt område.

Derimot finnes rapporter på det motsatte, nemlig at de alvorligste ulykkene og antall drepte REDUSERES når saltingen stoppes, fordi hastighetene også reduseres når veiene får lov å være hvite.  Folk kjører rett og slett saktere fordi veien ikke er bar, enten fartsgrensene settes ned eller ikke. Dette har vært tilfellet flere steder i Sverige hvor salting har blitt stoppet eller kraftig redusert og sammen med innføring av egne lavere vinterfartsgrenser og påbud om bruk av vinterdekk har dette reddet flere liv.

Det finnes til og med eksempler på at både antall alvorlige ulykker og antall drepte har ØKT ved INNFØRING av veisalting, noe vi kunne se når Vegvesenet begynte å salte veiene i Nord-Norge vinteren 2009/2010! Den største økningen i salting fikk Nordland og Troms og økningen i antall drepte i disse to fylkene var på henholdsvis 100% og 50%. I gjennomsnitt økte antall drepte i Nord-Norge med 36% etter at Vegvesenet innførte utstrakt bruk av veisalting i landsdelen.

Nå kommer altså i tillegg ENDELIG selveste Samferdselsministeren med innrømmelsen om at veisalting har medført ulykker!

Konklusjon: Å bruke veisalting for å redusere antall drepte/ de alvorligste ulykkene i vinterhalvåret: ENDELIG kan vi med støtte fra selveste Samferdselsministeren si NEI!

3: Det miljømessige aspektet:

”Veisalting er det som skader norsk vegetasjon mest av alt” har flere forskere konkludert med. Store og alvorlige skader på skog, vegetasjon, innsjøer, drikkevannskilder, grunnvann og matjord er meget godt dokumentert i mange land, inklusive Norge. Skadene har aldri vært så store og alvorlige som de senere år. Vegvesenet selv innrømmer at veisalting medfører alvorlige miljøskader.

Skadene fra veisalting i løpet av en vinter kan i omfang sammenlignes med et middels oljeutslipp. Veisalt er uten tvil miljøgiftig og må regnes som en miljøgift. I Canada er veisalt oppført på listen over restriksjonsbelagte miljøgifter, med god grunn. Dette bør snarest også skje i ”Miljø-nasjonen” Norge.

På toppen av det hele er Norges ekstreme bruk av veisalting et klart brudd på FN’s vedtatte ”Føre-var-prinsipp”. En VET at veisalting medfører store miljøskader og derfor skulle dette vært stoppet.

Konklusjon: Er det mulig å forene en bærekraftig miljøpolitikk og uten å avvikle eller kraftig redusere bruken av veisalting: NEI!

4: Aspektet rundt veisaltingens legitimitet blant Norges befolkning:

Det har vært utført mange større og mindre spørreundersøkelser, avstemminger osv de siste 10-15 årene i Norge hvor folk er blitt spurt om hva de mener om veisalting. I gjennomsnitt har ca 70% vært negative og kun 10-15% har vært positive. Det ble for en del år siden utført en spørreundersøkelse i Hallingdal, hvor nesten 20.000 mennesker ble spurt om hva de synes om at Vegvesenet hadde innført veisalting i deres område.

I denne undersøkelsen svarte hele 73% av de var sterkt negative til saltingen. Flere husstander i Hallingdal har fått ødelagt sine drikkevannskilder og brønner i tillegg til mange skader på private eiendommer, vegetasjon osv. Det ble for flere år siden opprettet en egen aksjonsgruppe mot salting i Hallingdal og det har vært nærmest folkeopprør. At Hallingdal saltes fortsatt på tross av dette burde være en skam for demokratiet Norge og viser hvor lite hensyn Vegvesenet tar til befolkningen og hvor ignorante Vegvesenet egentlig er.

I kommunene Lillehammer, Eidskog og Elverum har kommunestyrene (ja politikerne selv) uttrykt ønske om å avvikle bruken av veisalting i sine kommuner, for å verne flere grunnvannskilder som forsyner innbyggerne med drikkevann. I denne saken har Vegvesenet igjen besluttet at hensynet til billigst mulig vintervedlikehold/ brøyting må gå foran. Å ignorere de folkevalgtes beslutninger i flere kommuner på denne måten er ikke noe Vegvesenet bør være særlig stolte av. Hvordan dette i det hele tatt er mulig og hvordan det kan tillates er noe jeg gjerne skulle hørt Samferdselsministerens svar på.

Konklusjon: Å bruke veisalting utifra at det har legitimitet blant Norges befolkning: NEI

Jeg håper nå at veisaltingen endelig kan få den brede dekningen den fortjener både i media og på Stortinget!

Ekstra informasjon