Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, 27.01.2012:

Saltingen av Maridalsveien og Gamle Maridalsveien i Maridalen har ingen betydning for drikkevannet i Oslo. Vannet som tas inn i vannbehandlingsanlegget på Oset kontrolleres hver uke. Til tross for at undersøkelser fra Norsk Institutt for Vannforskning viser at innsjøer kan få miljøskader som følge av veisaltingen, har vi i løpet av de siste 50 årene ikke registrert noen økning av saltinnholdet i Maridalsvannet som kun inneholder en hundredel av saltinnholdet i en flaske farris.

Les kommentarer under arrtikkelen.

Les hele oppslaget her:

Salting av Maridalsveien forbi Maridalsvannet. Video: Tom Sæland, 29.01.2012.

Kommentarer

Glenn, Kullberg, 29.01.2012:

Det er forbudt å forurense litt
Vel, det er INGEN som har forsøkt å påstå at veisaltingen i Maridalen vil påvirke Maridalsvannet så mye at det ikke kan drikkes. Til det er vannet for stort, mengden salt som brukes for ”lite” og veiene (km og antall) for få. Så her har nok Vann- og avløpsetaten langt på vei rett.

Jeg har kjørt hardt på dette med saltingen i Maridalen, spesielt i forhold til å få opp et forslag mot salting i Oslo. I dette arbeidet har jeg ALDRI påstått at vannet vil bli udrikkbart pga saltingen.

MEN, og det er stort MEN…. Det er INGEN som kan påstå at veisaltingen i Maridalen ikke forurenser drikkevannskilden LITT. Når salt havner i vannet, sammen med smeltet forurenset snø (som regnes som spesialavfall isolert sett!) så forurenser dette Maridalsvannet LITT.

Jeg sammenligner det med å vaske bilen i vannkanten til Maridalsvannet. Dette er strengt forbudt, fordi det kan forurense vannet LITT. Dersom 10 stykker vasker bilen sin i vannkanten, vil heller ikke dette være målbart ved vannuttakene og enda mindre gjøre vannet udrikkelig. Men det er like fullt strengt forbud ved lov og presisert ved skilting. Dersom vi vasker bilen ved vannkanten, kan vi anmeldes for brudd på drikkevannsforskriften og anklages for miljøkriminalitet.

Det er mye som er forbudt i Maridalen/ ved Maridalsvannet; camping nærmere enn 50m fra vannkanten, bilvask, bading, fiske osv. Alt sammen fordi det kanskje kan forurense vannet LITT. Ikke ødelegge drikkevannskilden, men forurense det LITT.

Det er forbudt å forurense en drikkevannskilde LITT, også Maridalsvannet. Og det er jo hele poenget.

Når det gjelder andre drikkevannskilder, finnes nok av eksempler på ødelagt drikkevann. Når det gjelder de større drikkevannskildene, som f.eks Gjersjøen, er det faktisk målt og godt dokumentert forurensing fra veisalting, både i 2005 og 2010. Nivåene for natrium, klor og kobber er riktignok ennå godt under Mattilsynets absolutte maksgrenser, men nivået for klorider er langt over hva som er naturlig.

Naturlig klorid innhold i ferskvann fra en innsjø er i følge NIVA 2-10 mg/ liter. Når kloridinnholdet er på 27 mg og natriumsnivået er stigende, er dette utvilsomt både mer enn hva som er naturlig men likevel godt under hva som anses som helsefarlig. Gjør dette at det er greit å fortsette forurensingen av sjøen?

En må bruke NIVA rapportene fra 2005 og 2010 og spesielt den viten en nå har om Gjersjøen og andre drikkevannskilder sammen med ”føre-var-prinsippet” og ikke ta sjansen på å forurense Maridalsvannet LITT.

Ekstra informasjon