Her følger et leserinnlegg uten om det vanlige.  Det er en humoristisk vri på det alvorlige forfatteren skriver om sin opplevelse av kjøring på salta vei i Nord-Norge.  Leserinnlegget er henta fra avisa Fremover, den 28.12.2011, på side 9.  Her presenteres godbiter fra innlegget, men les hele ved å klikke på lenka nederst i denna artikkelen.

(...)

Svarte hovedveia er målet og oppdraget for de som har med veivedlikeholdet å gjøre, hørte æ på radioen.  Æ fikk ikkje med mæ kæm det var som sa det, men det var nok en overflødig byråkrat, med god lønn, fra et eller annet kontor i Oslo, der hans daglige hovedutfordring sannsynligvis besto i å gå på og av, på riktig trikkeholdeplass.

(...)

Etter nåkken sekunders kjøring møtte æ en trailar. Da så æ ikkje Tromsøya lenger. Kanskje hadde æ sett lysglimt fra byen i sideruta bak, dersom æ hadde tort å snu mæ, men det torte æ ikkje. For frontruta blei fylt med en ubeskrivelig masse av asfaltstøv, iblanda snø og saltlake.

(...)

Æ kom velberga heim, men det var ikkje veimyndighetene si skyld. En kjenning sa engang – for øvrig i en helt anna sak - e den karen rett, e æ glad at ikkje æ e rett. Utsagnet synes æ passe bra på di eller dem som har ansvaret for salting av veian.

Av Alf W. Skredlund, Tovik

Ekstra informasjon