Arkivfoto.  Rovaniemi, 23.01.2013, temperatur 10-15 minus, Lars Erik Bønå

Til NRK, 09.02.2013

Av Lars Erik Bønå

Dere publiserte artikkelen om salting av E39 den 7. februar. Innslaget var svært ensidig vinklet med et langvarig intervju av kun én bilist som priset saltet pluss presentasjon av Vegvesenets saltstrategi. Det pussige var at bilen fortsatt var ren etter 4 mil på delvis saltet vei. Det er ikke mulig, så dette forteller meg at innslaget var et rent propagandaprogram produsert for Vegdirektoratets saltpolitikk. 

Nrk Midtnytt presenterte også nylig et innslag fra NTNU der nederlenderen Alex Klein-Paste og svenske Johan Wåhlin "forsket" på saltets effekt på kompaktert snø. Det de viste var elementær kunnskap for folk som har vokst opp med snø og is. Man skal være klar over at samisk språk har mer enn 150 ord for å beskrive snø; herunder hvordan værforholdene var da snøen falt, hvor lenge den har ligget, værforhold etter at den falt, underliggende is, lagdeling osv. Til sammenligning ville Vegvesenets forklaring av saltets effekt på snø ikke holdt til examen artium engang, og da skal man være klar over at dette er en etat der det vrimler av ingeniører og sivilingeniører. Informasjonen som stadig utgis fra Vegdirektoratet er derfor ren svada.

Saltet ikke bare kan gi glattere veier i kulde, det gir glattere veier
I følgende innslag ser dere professor Martin Ystenes ved NTNU forklare hvordan salting kan gi glattere veier. Det er helt overensstemmende med det jeg har hevdet overfor Vegdirektoratet i 20 år. Vi har sett nok eksempler på at saltet ikke bare kan gi glattere veier i kulde, det gir glattere veier. Salting har  medført trafikkork og mange ulykker også denne vinteren.

Vegdirektoratet tør ikke å involvere personer med relevant fagkompetanse i sin forskning ved NTNU fordi de vet at det ville ha gitt resultater som ikke taler til saltingens fordel. Derfor bruker de "lekeforskere" slik at de får resultatene de ønsker.

Hard, svart sjøis
Når det saltes i kulde eller ved synkende temperatur, dannes det et tynt lag av svart, usynlig sjøis på asfalten slik også Ystenes forklarer, og denne isen er så seig og hard at den ikke slites bort av pigger og kjettinger. Den forsvinner ikke før det blir mildere igjen. i 2010 tinte ikke snødepotet i Oslo på hele sommeren på grunn av saltinnblandingen. Utpå høsten måtte resten av snødepotet knuses med gravemaskin og spres utover for å få det til å smelte. Dette var god demonstrasjon av kuldeblanding dannet av snø og salt.

Mer effektiv brøyting
I Sverige og Finland er saltingen redusert betydelig. I stedet brøyter man skikkelig. De fleste brøytebiler i Norge har kun frontmontert plog. Den kan ikke presses mot veien fordi brøytebilen da vil kjøre over plogen hvis den hogger tak i kumlokk eller andre hindringer. I Sverige og Finland har bilene i tillegg midtmontert skjær som kan presses ned uten risiko. Det kan derfor også utstyres med tagget isriveskjær som etterlater seg ru, fin vintervei og så tynn is/snøsåle at den vil slites bort på kort tid ved stor trafikk. Vedlagte bilde er fra 4-felts innfartsvei til Rovaniemi. Der brukes ikke salt, og det er ikke noe til hinder for at innfartsveiene til Oslo og andre norske byer kunne ha vært like fine uten bruk av salt.

Jeg anbefaler dere sterkt å være mer kritisk ved presentasjon av forskningsrelatert stoff om et så følsomt tema som veisalting. Sannheten skal fram, ikke skjules slik Vegdirektoratet har gjort med offentlige midler i snart en mannsalder. Når de i tillegg kaller svadaen sin for vitenskap, er begeret fullt.

 


 

NRK svarer, 10.02.2013

Av Vidar Gudvangen, NRK Vestlandsrevyen

Hei. Bilen kjørte bare et par km på salta vei. Den var heller ikkje nysalta.

I tv-saka viste vi ikkje til forsking. Men debatten om salting har i etterkant blitt problematisert i vår lokalsending på radio, og det kommer mer neste uke.

Takk elles for konstruktive innspill!

 

Ekstra informasjon