Illustrasjonsbilde.  Foto:  Avisa Nordland/Stopp veisaltingen.

Leserinnlegget til "Gunnar A" er en skivebom på mer enn ett område.  "Gunnar A" nevner bl.a. følgeskadene på kjøretøy og det er overraskende arrogante argumenter som kommer frem. En kan ikke bagatellisere følgeskader fra veisaltingen på Norges bilpark! NAF har påpekt og dokumentert saltskader (les: rust) i understell, bremser og karosseri på kun 2-3 år gamle biler.

Glenn Kullberg, Lars Erik Bønå og Jan-Gunnar Garshol - alle fra Stopp veisaltingen - har lagt inn motinnlegg til leserinnlegget fra "Gunnar A", som sto på trykk og nett i Avisa Nordland, 19.01.2016.

Her er alle motinnleggene lagt inn i artikkelen her:


Leserinnlegg av Glenn Kullberg, 20.01.2016, i Avisa Nordland

Dette er et svar på leserinnlegget fra "Gunnar A", med overskriften "Sikkerhet og salt" i papirutgaven og "For dem som ikke var klar over det, er vel alle nye biler behandlet mot rustangrep" i nettutgaven":

Leserinnlegget til "Gunnar A" er en skivebom på mer enn ett område:

Han nevner at det daglig er negative innlegg mot veisalting i avisa. I dette ligger vel en frustrasjon over hvorfor det ikke er flere innlegg for veisalting. Svaret er veldig enkelt:

Det er et stort flertall mot bruken av veisalting i Norge.

Det er et stort flertall mot bruken av veisalting i Norge. Flertall er det i hele Norge, men det blir større jo lenger nord i landet en kommer. Med bakgrunn i et stort antall spørreundersøkelser på nett og papir siste 15-20 år (inklusive undersøkelser gjort av både Statens vegvesen (SVV) og NAF) kan en trygt si at ca 70-80% av befolkningen er negative eller sterkt negative til veisaltingen. Veisalttilhengere er med andre ord en liten minoritet.

"Gunnar A" nevner også følgeskadene på kjøretøy og det er overraskende arrogante argumenter som kommer frem. En kan ikke bagatellisere følgeskader fra veisaltingen på Norges bilpark! NAF har påpekt og dokumentert saltskader (les: rust) i understell, bremser og karosseri på kun 2-3 år gamle biler.

Og for deg som tydeligvis ikke vet det, så kan ikke bremsesystemene rustbeskyttes på noen biler.

Og for deg som tydeligvis ikke vet det, så kan ikke bremsesystemene rustbeskyttes på noen biler. Saltskader på bremser (bremsekalippere, ABS sensorer, bremseskiver, slanger, rør) er den mest vanlige årsaken til underkjennelse av kjøretøy på periodisk kjøretøykontroll (PKK/ EU-kontroll).

Videre kommer "Gunnar A" med gamle og utdaterte argumenter om trafikksikkerhet som selv Vegvesenfolk har blitt forsiktige å bruke. "Gunnar A" har åpenbart ikke fått med seg nyere forskning på temaet veisalting og trafikksikkerhet:

I forbindelse med revideringen av Trafikksikkerhetsboka bestilte SVV en gjennomgang av all relevant forskning og rapporter rundt veisalting. Oppdraget ble utført av Transportøkonomisk Institutt og resulterte i rapport TØI-1171/2011.

Videre ble Vegvesenets gamle propaganda om både 20% og opptil 40% ulykkesreduserende effekt fra veisaltingen dokumentert som feil og nedjustert til kun 5-10%, men da kun i forhold til de mindre alvorlige ulykkene!

Konklusjonene i rapporten ble noe helt annet enn det SVV hadde håpet på fordi de slo i hjel svært mye av den gamle argumentasjonen og påstandene som SVV hadde prøvd å innbille oss alle i så mange år.

Det viktigste først (også det viktigste for motstanderne av veisalting): Rapporten konkluderte klart med at veisalting ikke redder liv og har generelt ingen positiv effekt på de alvorlige ulykkene. Bruk av veisalting kan i stedet øke de alvorlige ulykkene ved flere tilfeller. Spesielt gjelder dette i nordlige områder. Les rapportens kapittel 4.4.2.

Videre ble Vegvesenets gamle propaganda om både 20% og opptil 40% ulykkesreduserende effekt fra veisaltingen dokumentert som feil og nedjustert til kun 5-10%, men da kun i forhold til de mindre alvorlige ulykkene!

Når rapporten kom, var det flere sentrale personer i SVV som uttalte "Ja nå kan vi ikke lenger argumentere med trafikksikkerhet for å salte, men fremkommelighet".

Og med fremkommelighet mener SVV at gjennomsnittshastighetene på veiene øker, i forhold til hva som ellers ville vært naturlig i vinterhalvåret. Trafikksikkerhet, sa du?


Leserinnlegg av Lars Erik Bønå, 20.01.2016, i Avisa Nordland

Gunnar A. hadde 19.01 et innlegg om trafikksikkerhet og salt der han roste saltets trafikksikkerhetseffekt og opplyste at alle nye biler er behandlet og kan etterbehandles mot rustangrep. Hvor feil kan man ta? Beskyttelsen gjelder kun ren platekorrosjon.

Bilfabrikkene har utviklet gode førerstøttesystemer, men felles for dem er at de arbeider gjennom bremsene. De er derfor avhengige av at bremsene virker 100 %, noe de ikke gjør lenge på saltet vei.

Statistikk fra periodisk kontroll viser at de desidert fleste feilene finnes på bremsene i form av rustne bremseskiver, fastsittende calipere og lastventiler, defekte ABS sensorer, rustne bremserør etc., og antall slike feil eksploderer i takt med veisaltingen. Dette er komponenter som ikke kan beskyttes mot saltet.

Bilfabrikkene har utviklet gode førerstøttesystemer, men felles for dem er at de arbeider gjennom bremsene. De er derfor avhengige av at bremsene virker 100 %, noe de ikke gjør lenge på saltet vei. Saltet forårsaker også lysfeil og bilbranner ved at det angriper kontakter og elektronikk.

Når det i de siste dagers kulde har vært glatt på veier som normalt saltes, så skyldes det nettopp at det tidligere har vært saltet. Ved synkende temperatur felles det ut is i bunnen, og på grunn av saltinneholdet blir det sjøis som er seigere, hardere og glattere enn ferskvannsis. Derfor blir det skikkelig glatt slik Gunnar A. observerte.

Denne rapporten hadde Vegdirektoratet holdt hemmelig i 15 år.

Medias bilder fra siste helgs dødsulykker viser et brunt lag med slaps på veien. Slikt skapes ved salting i snø, og under slapset vil det være glatt sjøis. I slikt slaps mister bilen både styre- og bremseegenskaper. Mye tyder derfor på at salting var direkte eller sterkt medvirkende ulykkesårsak.

Forskningsrapportene fra SINTEF som dokumenterer 20-40 % ulykkesreduksjon ved salting, er rene bestillingsverk. Gjennomgang av disse og annen litteratur ved Transportøkonomisk Institutt på oppdrag fra Vegdirektoratet, viste en knapt målbar effekt for småulykker og null effekt eller sågar en økning for alvorlige ulykker.

Dette resultatet var så negativt for saltingen at Vegdirektoratet ikke vil bruke rapporten de selv bestilte. I tillegg ble SINTEF-rapporten som dokumenterer at bildekkene får opp til 40 % dårligere grep på is etter kjøring på saltet vei, holdt utenfor studien etter ordre fra Vegdirektoratet. Denne rapporten hadde Vegdirektoratet holdt hemmelig i 15 år.


Leserinnlegg av Jan-Gunnar Garshol, 21.01.2016, i Avisa Nordland

Kommentar til personen som tror at veisalting gir bedre trafikksikkerhet.

En finsk undersøkelse viser det tydelig: Dobbelt så mange drepte når veien var saltet, men samme antall ulykker med og uten salt.

Det finnes ingen undersøkelser som viser at antall drepte reduseres med veisalting. Det finnes undersøkelser som viser at antall ulykker med personskade reduseres, men disse fanger ikke opp at antall drepte øker. I den svenske Minsalt-rapporten fra 1991 er det kort beskrevet noen få undersøkelser som alle konkluderer med en økning av drepte når det saltes.

En finsk undersøkelse viser det tydelig: Dobbelt så mange drepte når veien var saltet, men samme antall ulykker med og uten salt.

Vegvesenet vil ha oss til å tro at vi kan kjøre både fort og trygt på saltet vei, men det stemmer ikke. Fremkommelighet i betydningen høyere fart motvirker et annet hensyn, nemlig trafikksikkerhet.


Disse leserbrev er svar på "Gunnar A"s innlegg i Avisa Nordland, 19.01.2016:

Ekstra informasjon